mandag 15. mars 2010

Gulsaft, potetgull og frustrerte fruer

Du kan ikke dra fra Buenos Aires foer du har vaert paa fotballkamp. Lordag spurte vi diverse folk om hva de anbefalte og alle sa dra paa stadioen til River Plate for der er det tryggest. For all del ikke dra til Tigre, var beskjeden. Hva gjorde saa to vikvarvinger som nettopp hadde vaert oppe i fjellene og overlevd baade jordskjelv og hoydesyke? Jo, vi dro til Tigre for a se kampen mellom Tigre og Boca Juniors. Vi fikk imidlertid klar beskjed om aa holde med Tigre (vi satt med hjemmefansen), ellers kom vi til aa bli drept. Helt serioest. Selve kampen var lite imponerende. Boca, med Riquelme i spissen, holdt ballen i laget 80% av tiden, mens Tigre kontret og vant til slutt 3-0. Men det som virkelig imponerte var publikum, og da spesielt fansen til Boca. De sto og hoppet og sang i 2 x 45 minutter uten stans. Det var slikt et leven paa stadioen at det var vanskelig a prate med sidemannen. En norsk cupfinale blir a rekne som et daarlig pauseinnslag om man skal sammenlikne med noe. Vi reknet 20 stortrommer, skarptrommer og et ukjent antall trompeter under de gule og blaa bannerne som dekket den ene svingen. Etter kampen ble hjemmepublikummet holdt igjen i tre kvarter slik at bortefansen fikk dra hjem foer det ble mer braak. Vi setter naa kursen hjemover igjen. Rike paa nye og spennende opplevelser. Bilder og film vil snart bli lagt ut paa bloggen, og vi haaper dere vil stikke innom senere for aa se litt mer av det vi har opplevd. Vi takker for foelget saa langt, og vi haaper vi treffes igjen snart. God tur hjemover, Roger og Arne Joergen.

lørdag 13. mars 2010

La Bombonera og Gud

Buenos Aires er inntatt, og rundt i gatene spankulerer to vikvarvinger paa jakt etter nye eventyr. Forste dagen dro vi ikke langt fra hotellet foer vi fant et gatekryss paa stoerrelse med Trondheim, der vi satte oss ned og kikket paa livet. Buenos Aires har en befolkning paa ca 13 millioner, og sitter man en stund ved et bord paa en uterestaurant ser man alle mange slags typer mennesker. Gateselgere, forretningsfolk, soeppelsorterere (ikke akkurat kommunalt ansatte), flotte chicas og smaa barn med skoesker som gaar rundt og tigger penger.


I gaar saa vi lyset. Foerst var vi paa La Bombonera (fotballstadion til Boca Juniors) i Boca som er den mest kjente bydelen i Buenos Aires. Dette er klubben som har fostret spillere som Maradona, Batistuta, Caniggia, Tevez, Veron og den fantastiske backen Julio Jorge Olarticoechea. Rundt stadioen er det et yrende folkeliv som bare maa oppleves. Et enormt fargerikt Svartlamoen paa en maate. Husene er farget i skarpe farger, salgsboder og tangodansere i gatene samt en "Maradona look-a-like" som du kunne bli avbildet med for en liten penge (bilder vil komme).

Herfra tok vi saa taxi til den andre og litt mer fasjonable siden av byen (tok ca en halvtime med bil og kostet oss 80 kr) der Maradona har sin residens. Dessverre var han ikke hjemme slik at vi kunne si takk for sist, men vi lot taxisjaafoeren ta et bilde av oss foran huset. Her maa vi bare nevne at da samme taxisjaafoer (vi har faatt oss privatsjaafoer som ikke kan et kloyva ord engelsk) senere paa kvelden ikke fant fram til vaar turkamerat Federico sitt hjem der vi var invitert paa asado (betyr grillmat for dere som ikke er saa godt bevandret i spansk som oss) . Vi faar bare haape han finner veien til flyplassen paa mandag.


onsdag 10. mars 2010

Gjenforent

Mandag kveld var det slutt paaensomheten i Mendoza da Roger og resten av gruppa kom tilbake fra fjellet. Roger var eneste medlem av gruppa som naadde toppen, og det ble behorlig feiret kvelden etterpaa. Dog en litt deppa toppmann som faktisk lot seg avbilde i troya paa toppen helt uvitende om at hans kjaere Liverpool tapte mot et veldig daarlig lag samme helg. Ja ja, troya kom til toppen, men laget fortsetter bare nedover paa tabellen. Helt greit. Han er fortsatt veldig sliten etter bragden og maa hver dag ta en litt lengre siesta enn vanlig (det er viktig aa ta skikken dit en kommer). Vi har brukt de siste dagene til aa samle krefter igjen begge to, og paa et flott hotell med basseng, 30 varmegrader og sol fra skyfri himmel ligger forholdene godt til rette for det.

I tillegg til Eva Peron, Oscar Ruggeri og Diego Maradona er Argentina kjent for kjottproduksjon og gode kokkeferdigheter. En ikke daarlig kombinasjon. I gaar kveld var vi paa en litt finere restaurant og spiste middag. Og hvilke porsjoner vi fikk servert! Vi lyver ikke om vi sier at biffen veide minst 800 gr, ja kanskje enda mer. Det ble dog saa mye at det ene kvinnelige medlemmet av gruppa ba om aa faa en doggiebag for aa ta med resten av biffen hjem (hun er ikke herfra).

I morgen forlater vi Mendoza for denne gang, og setter kursen mot en av verdens stoerste byer Buenos Aires. Der er planen aa ta en tur til Fiolito, en forstad til Buenos Aires der Maradona vokste opp. Vi sier ikke farvel til Mendoza, men kanskje paa gjensyn. Hasta la vista, Mendoza! I´ll be back!

mandag 8. mars 2010

Pa politistasjonen

I likhet med andre soeramerikanere tar ogsa argentinerne livet med ro. Staar det at bussen skal ga halv tre, kan den fort bli kvart over tre om den i det hele tatt gaar. I Selbu har vi den saakalte selbutimen, noe jeg er godt kjent med, men til Rogers store ergrelse til tider. Det er nok jeg som er mest latino av oss. Naar de her i Argentina sier vent i to minutter, sa glemmer de a si opphoyd i andre, tredje eller fjerde potens. Det skjer hele tiden. Sier de 5 minutter, sa gar det 25 minutter.

Her i dag var jeg pa politistasjonen for aa anmelde tyveriet av kameraet mitt. Forst dro jeg til "turistpolitikontoret" der de prater godt engelsk. "5 minutes and person speiking inglish vill come", sa politikvinnen. Det tok 25 minutter, altsa 5 i andre. Saa ble jeg hentet i politibil og kjoert til en annen politistasjon for aa avgi forklaring. En stor opplevelse det ogsaa. "2 minutes", var beskjeden, men han glemte a si opphoyd i fjerde. Til slutt ble jeg sa foert til et typisk avhorsrom du kun ser paa film. Betongvegger. moekkete roedt flisgulv, to stoler, en trepullt og ei vifte i taket som holdt paa aa falle ned. Fantastisk! Jeg ventet bare paa at Steven Segal skulle komme stormende inn med pistol hvert sekund. Hadde jeg bare hatt et kamera.....

søndag 7. mars 2010

TOPPEN ER NADD!!!


I gar, lordag 6. mars nadde Roger toppen av Aconcagua. 6962 m o h. Daeven det er hoyt! Han er na nede i Base camp Plaza del Mulez igjen (der har jeg ogsa vaert), og vil ankomme Mendoza mandag kveld. Roger greide a stille seg i den gruppa pa 20% som kommer til toppen. Meget bra. Om han hadde pa seg den roede fotballdrakta vil bildene senere vise.

lørdag 6. mars 2010

Ei nepe til folket

Her i Mendoza tyter det over av flotte damer. De faller ned fra traerne, de kommer opp av kumlokk og du naermest trakker pa de overalt. Det har seg slik at her er det Missekaaring i dag, og i gatene er det karnevalstemning. Stort opptog med trailere, musikk, hester, sekkepiper og trommer. Og hoyt hevet opp pa et stilas bak pa lasteplanet til hver trailer star det en utvalgt skjonnhet fra de ulike provinsene og vinker til publikum. Denne "dronningen" har sa sine medsostre, om enn minst like vakre, som ogsa star pa lasteplanet av bilen, og det de gjor er a kaste ting til publikum. De kaster papir (bilder av dronningen), penner, solvkonfetti, druer og... ja den ene Missen kastet dog NEPER til publikum. Sikkert et par kilo tunge neper kastet hun ut mot de oppstrakte hendene langs gatene. Det hele var som en absurd mikstur av karneval i Rio og et russetog. Helt fantastisk. og folket jubler.

Hvem som blir den endelige Miss Mendoza blir avgjort pa stadioen i kveld i et forrykende show. Noe slikt finner du bare i Sor-Amerika. Synd, for dette var flott.

Toppforsoek i dag lordag 6. mars

I folge rapportene fra fjellet gjores det i dag et forsok pa a na toppen. Roger er visst i bra form, sa om ikke de lumske jetvindene fra Stillehavet kommer, vil han trolig sta pa toppen i dag. Litt dumt at jeg ikke byttet ut hans litt stygge roede fotballdrakt med min flotte lysebla foer jeg dro, slik City kunne na toppen i dag. Om de har nadd toppen vet jeg ikke for pa mandag, sa stay tuned.

fredag 5. mars 2010

Det naermer seg topptur


Aconcagua; I Kondorens reir ligger na Roger og hviler foran to harde dager i hoyden. Teltet star na pa 5850 moh, og i morgen er det siste dag foer "Summit day". Rogern er visst i fin form enda, sa vi far bare hape han far hvilt skikkelig i hoyden. A sove i slik hoyde er veldig vanskelig og det tar pa skikkelig a ikke fa sove nar man er sliten. Vi far hape at vaeret holder seg like fint som na slik at de slipper a vente en el to dager. Det er veldig farlige vinder pa Aconcagua sa vi far hape det beste.

Mendoza; I dag ble det endelig vintur. Besokte to bryggerier. Det ene var middels stort og produserte vin som kun selges i Amerika, mens det lille bryggeriet eksporterte til Danmark og Norge. Granata, het det siste. Meeeget god vin begge stedene.
Magen min har enna ikke helt kommet i orden etter fjellturen, sa da jeg pa tilbaketuren begynnte a fa veer med kortere og kortere mellomrom og matte pa en viss plass, var det like foer vinflaskene ble slengt i trynet pa guiden da jeg provde a hoppe av bussen i lyskrysset 50 meter unna hotellet. "Momento, momento"kom det fra mannen i singlett og solbriller. Intetanende om hvor naer han var a fa vaske bussen etter turen.

I kveld har jeg vaert hos en argentinsk familie pa grillmat. En veldig hyggelig familie som jeg ble kjent med pa sykehuset. Vi har utvekslet politiske meninger, matoppskrifter, fisketips, diskutert strompriser og pratet om elgjakt. Maten jeg fikk var noe av det mest fantastiske jeg har smakt pa artier. Her kan de virkelig lage mat. Sa for a imponere litt jeg ogsa, matte jeg bare fortelle om den norske nasjonalretten grandiosa. Brrrr.

torsdag 4. mars 2010

I got lucky ...again

Aconcagua: ikke hort noe i dag. Det betyr etter all sannsynlighet at alt gar etter planen. Roger ligger forhapentligvis og sover pa 5400 m i natt. I morgen skal utstyret fraktes opp til 6000 meter. Der skullle jeg ogsa gjerne vaert.

Mendoza: 30 grader og i dag var det vintur pa programmet. Det var da jeg oppdaget at fotoapparatet var borte. Stjalet fra rommet. Garantert. Ble en del oppstyr her da skal jeg si. Er na pa fornavn med alt fra hotellsjefen til vaskepersonell og security. De ma da snart bli lei av hotellets mest trofaste kunde.

Vel, vel. Hva med vinturen da? Neida, ble ikke noe av den heller da det alltid er masse missforstaelser ute og gar. Som plaster pa saret fikk jeg en to timers gratis sightseing rundt i byen...pa spansk, selvsagt. Veldig givende. Jeg fikk med meg sapass at det en gang i tiden trolig var noen mennesker som bygde de gamle bygningene i byen.

Fikk endelig kjopt meg noen nye par sokker. Her i byen er de spesialister pa sma ubetydelige ting, nesten alle sammen. Melk finnes ikke. Aviser selges kun i kiosker pa gata (ingen pa engelsk, selvsagt) og sokker da.. har lett etter sokker i et par dager na, og ble sendt ni, ja NI, kvartaler nedover byen for et par sokker. De passet ogsa, men gnagsarene pa taerne er fortsatt til stede. Far sette pa litt gnagsarplaster som jeg hamstret til turen. Ma jo bruke noe av det fine turutstyret jeg har med meg. Kanskje jeg skal prove fleecejakken i morgen? Blir visst kaldt. Tror det er meldt bare litt i underkant av 30 grader.

Intet nytt fra soerfronten

Om alt gar etter planen vil Roger sette enda en personlig hoyderekord i dag. Jeg vil oppdatere mer om status i fjellene om 7-8 timer nar jeg har hort mer fra Roger.

onsdag 3. mars 2010

Mumietrollet

Grunnet anklager om plagiat av Gert Nygardshaug, er innlegget trukket tilbake.

tirsdag 2. mars 2010

Hold hodet kaldt

Argentina er et land fyllt med kontraster. Fattig-rik, tort-frodig, glede-sorg, pent og darlig vaer etc. Pa en ekspedisjon som denne ma en vaere forberedt pa all slags vaer, og da er det viktig a tenke klart.

Aconcagua 2. mars, camp 1. 5000-metersmerket er nadd, og leir er slatt opp. Lyn, torden og sno. Formen er fin, men det ligger an til teltliv. Fortsetter vaeret sann blir det vanskelig a na toppen. Heldigvis fungerer bade kropp og hode som det skal.

Mendoza 2. mars, hotell Aconcagua (det er da noe). 25 grader og sol. Hotellets badebasseng testes. Noen grassige svommetak gjores pa tvers av bassenget. 30 meter, og det er alt jeg orker. Hva gjor man sa nar man ikke orker svomme mer? Joda! Legger seg pa solsenga med ei god bok i to timer uten a smore seg med solkrem!! Det er tydelig at hoydesyken pavirker dommekraften ogsa. Dagens dust gar na rundt og oser mentolatumsalve.

mandag 1. mars 2010

Utskrevet, men skjelven

Etter to dager pa sykehuset der det ble tatt to blodprover, kardiografi, rontgen, ekg (7 ganger) og utallige blodtrykksmalinger, ble jeg endelig satt fri under forutsetning av at jeg ikke dro opp i hoyden igjen. No problemo. Formen er brukbar, men per dags dato blir det ikke noe Rensfjellrenn pa denne karen, nei. Hadde vel knapt fatt pa meg skiene for jeg hadde blitt andpusten. I folge legen hadde jeg et alvorlig tilfelle av hoydesyke og eneste losning for meg var a bli fraktet ned igjen sa fort som mulig.
Roger er fortsatt i fin form og vil fra og med i morgen krysse 5000-metersgrensen. Enda en ny pers.
Apropos skjelven; natten jeg kom ned fra fjellet vaknet jeg to ganger av at hele hotellet ristet veldig. Speilet pa veggen slang og det var folk ute i korridorene. Jeg for min del skjonte ikke helt hva som foregikk, sa jeg la bare i senga. Det var forst da jag ankom sykehuset jeg ble oppmerksom pa hva som hadde skjedd.
Roger kunne fortelle at han trodde siste time var kommet der han la i teltet pa 4300 m hoyde. Det hadde gatt mange ras i fjellene og veien der jeg kjorte ned til Mendoza ble stengt grunnet mange ras.
Ja ja, men da fikk vi hvertfall oppleve jordskjelv i lag. Det er da noe det og.